Nå tenner vi det første lys: Tekst, symbolikk og advent

Når desember setter inn med sin mørke, er det få ting som føles mer gjenkjennelig enn å tenne det første adventslyset. For mange norske familier er «Nå tenner vi det første lys» selve stemningen som setter i gang juleforberedelsene. Sangen har fulgt oss gjennom generasjoner – men hva betyr egentlig det ensomme lyset i kransen, og hvorfor har akkurat denne teksten slått så dypt rot?

Forfatter av teksten: Sigurd Muri (1963) · Komponist av melodien: Emmy Köhler (1898) · Sjanger: Adventssang · Antall lys i sangen: Fire · Relatert tradisjon: Første advent

Hva tenner vi det første lyset for?

Det første verset av «Nå tenner vi det første lys» lyder slik: «Nå tenner vi det første lys, alene må det stå. Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.» Dette er selve kjernen i sangen – forventningen til Jesusbarnet som kommer. Ensomheten i det første lyset er ingen tilfeldighet, men en bevisst symbolsk handling.

Betydning i sangteksten

«Alene må det stå» er et sentralt uttrykk som understreker at det første lyset markerer en spesiell phase i adventstiden. Akkurat dette lyset står uten de andre, og det symboliserer starten på en åndelig reise mot julenattens store begivenhet.

Tradisjonell symbolikk

I norsk tradisjon representerer det første lyset forventning og håp. Det er lyset som tenner den lengste ventetiden, og som signaliserer at vi er på vei mot noe stort. Adventskransen med sine fire lys teller ned dagene til julefeiring.

Hvem har skrevet «Nå tenner vi det første lys»?

Selv om «Nå tenner vi det første lys» føles som en gammel folkesang, er den relativt ny i norsk sammenheng. Teksten ble skrevet av Sigurd Muri i 1963, mens melodien er eldre – komponert av Emmy Köhler allerede i 1898.

Sigurd Muri som tekstforfatter

Sigurd Muri (født 1963 som årstallet er hentet fra lako.no) er mannen bak den norske teksten. Melodien som bærer sangen er hentet fra «Nå tennes tusen julelys» – en annen kjent julesang som Emmy Köhler skapte for over et århundre siden.

Emmy Köhler og melodien

Emmy Köhler komponerte melodien i 1898. Den ble opprinnelig brukt til «Nå tennes tusen julelys», men har siden blitt forbundet med flere adventssanger. I norsk tradisjon er det særlig Sigurd Muris tekst som er blitt den mest brukte versjonen.

For nordmenn flest representerer «Nå tenner vi det første lys» en av de viktigste adventssongene i hjem og kirker. Sangen fremmer en atmosfære av stillhet, forventning og bønn – elementer som er sentrale i adventstiden.

Hva symboliserer de fire adventslysene?

Adventskransen har fire lys som teller ned mot juledag. Hvert lys har sin egen betydning, selv om symbolikken kan variere noe mellom ulike kilder og tradisjoner.

Lys 1: Håp

Det første lyset symboliserer håp. Det er lyset som tenner den mørkeste tiden av året og minner oss om at lyset alltid kommer tilbake.

Lys 2–4: Fred, glede, kjærlighet

Andre lys representerer fred, det tredje glede og det fjerde kjærlighet. Denne progresjonen fører oss fra forventning til full feiring når alle fire lys er tent på fjerde søndag i advent.

Hva tennes det fjerde lyset for?

Det fjerde lyset har en spesiell plass i adventstradisjonen. Det er lyset som markerer at vi er aller nærmest julefeiringen.

Symbol for kjærlighet

Det fjerde lyset symboliserer kjærlighet. I mange tradisjoner knyttes dette lyset til kjærligheten mellom mennesker, og til kjærligheten som julen handler om – kjærligheten til Jesus som ble født for å frelse verden.

Juletidens klimaks

Med alle fire lys tent er adventskransen fullført. Dette markerer at vi er klar for selve julefeiringen. Det fjerde lyset symboliserer ifølge undervisningstips.com at natten blir til dag, og at Frelsermann kommer til alle folkeslag.

Hvorfor feires egentlig advent?

Advent kommer fra latinsk «adventus», som betyr ankomst. Høytiden markerer forberedelsen til Jesu fødsel – en periode med ettertanke og gledelig forventning.

Opprinnelse i kirken

Advent har sine røtter i den kristne kirke, der perioden ble brukt som en tid med faste og forberedelse før julefeiringen. I dag er advent mer knyttet til tradisjoner som adventskrans og adventssanger.

Norsk tradisjon med lys

I Norge har adventstradisjonen med lys blitt spesielt viktig. Adventskransen med sine fire lys har blitt et symbol på denne tiden – en visuell påminnelse om at vi er på vei mot lysere tider.

Andre varianter av adventssanger om første lys

«Nå tenner vi det første lys» er ikke den eneste adventsangen om lys i norsk tradisjon. Flere varianter eksisterer side om side, og de har ulike tematiske tyngdepunkter.

To hovedvarianter dominerer norsk tradisjon: Sigurd Muris sang og Inger Hagerups dikt «Så tenner vi et lys i kveld». Muris versjon fokuserer på Jesusforventning og tro, mens Hagerup vektlegger emosjoner som glede, håp og fred.

Dansk sammenligning

Den danske adventsangen «Det første lys er Ordet, talt af Gud» av Johannes Johansen har en annen vinkling. Her er fokus på Guds ord og skapelse, ikke på det personlige barnet i krybba. Dette viser hvordan samme tradisjon kan tolkes ulikt på tvers av landegrenser.

Bruken av sangen i dag

«Nå tenner vi det første lys» synges fortsatt flittig i norske hjem, kirker og skoler. Sangen har blitt en integrert del av norsk adventskultur.

I barneundervisning og kirke brukes sangen ofte med håndtegn som illustrerer tekstens innhold. YouTube-videoer med barn som synger viser at tradisjonen lever videre – for eksempel med sr. Karolina og Eli som har lagt ut versjoner for barn.

Sangens enkle tekst og minneverdige melodi gjør den tilgjengelig for alle aldre. Slik sikrer den at tradisjonen med å tenne det første lys fortsetter å leve.

Sigurd Muri

«Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.»

Inger Hagerup

«Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.»

Relatert lesning: Snekker Andersen og Julenissen · Loke norrøn mytologi

Sangen ‘Nå tenner vi det første lys’ markerer starten på adventstiden med tenning av det første lyset den første søndagen i advent, en sentral norsk tradisjon.

Ofte stilte spørsmål